Vinteren og julesnøen som skulle falt i fjor har plutselig kommet til Arendal. Så det ble ikke så mange turer som jeg hadde sett frem mot denne siste tiden. Jeg har derfor ryddet litt i bildearkivet fra i fjor, samtidig som jeg har hatt gjenhør med noen favoritter fra musikkbiblioteket.

For nå som det ser ut til at vi må holde ut med noen av restriksjonene for koronatid enda litt lengre, må vi samtidig grave etter mer tålmodighet. Men vi merker det nå, mangelen på nærhet, savnet etter noen å klemme. Smil og hjerte emojis etter små meldinger til kjentfolk på vennelista, uttrykker bare en snever følelse via det virtuelle rom, men gir dessverre lite påfyll av menneskelig nærhet. Jeg savner deg rett og slett, sosiale samfunn! Jeg savner gode klemmer, venner og familie ved et langbord, et rom overfylt av latter og gode samtaler. Jeg savner hender hvilende i hverandre, en hilsen, tankeutvekslinger, møtende smil, latter og nærvær. Jeg låner derfor ord og toner fra en dame som har beskrevet dette så fint, sammen med noen av mine beste bilder av nettopp havet. Så må vi enn så lenge stålsette oss, og fortsetter å vente.

Ocean Needs Water – Maria Solheim